Visjon og mål
Norsk industri har som mål å øke verdiskapingen gjennom økt produksjon og utvikling av nye prosesser og produkter. I lavutslippssamfunnet vil det være økt etterspørsel etter produkter og teknologi med minst mulig karbonavtrykk i produksjon, bruk og gjenvinning.


Målsetninger:

  • 50 prosent av all plast skal bli materialgjenvunnet innen 2025
  • Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig.
  • Økt verdiskaping med nullutslipp i 2050.
  • Mer effektiv bruk av ressurser.
  • Opprettholde lønnsom og sikker produksjon.



Miljøsertifiseringer
Ved å bli sertifisert innenfor en eller flere ordninger kan din virksomhet signalisere til kunder og andre interessenter at dere tar bærekraft på alvor. For å bli sertifisert må man oppfylle ulike objektive kriterier, og kan deretter bruke sertifiseringen i kommunikasjonsarbeidet. De ulike sertifiseringsordningene er dessuten fine rettesnorer for bærekraftarbeid i bedrifter og kan fungere som en kilde til informasjon og inspirasjon.
  • Svanemerket er en kjent sertifiseringsordning innen flere bransjer, og stiller krav til sirkulær økonomi i virksomheter som ønsker å bli sertifiserte. Les mer. 
  • Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for alle typer bedrifter, uavhengig av størrelse, med tilpassede bransjekriterier. Les mer.
  • ISO 14001 er den internasjonale standarden for miljøstyring. Standarden har satt opp retningslinjer for hvordan virksomheter kan jobbe med å redusere sitt miljøavtrykk. Les mer.

Hva kan din bedrift gjøre?
  1. Resirkulere materialer
  2. Utnytte spillvarme
  3. Minimere svinn i produksjonen
  4. Hvis drifter krever mye strøm, ved for eksempel bruk av ovn, prøv å unngå energitoppene, dette blir gjort med å sette på en lavere effekt over lengre tid enn maks effekt i en kort tid
  5. Vær bevisst rundt valg av energikilder 
  6. Bytte ut gamle store pumper, til nye med styring/regulering
  7. Bytte ut fossile kjøretøy med elektriske
  8. Velge elektriske apparater med høy energiklasse

    Les mer på bærekraftsportalens bransjesider for eiendom. Her finner man blant annet eksempler på bærekraftige bygg, strakstiltak for eiendom og forslag til langsiktige tiltak.



    Klimarisiko
    Klimarisiko omfatter både klimaendringer (fysisk risiko) og tiltak som prøver å begrense klimaendringene (overgangsrisiko). Klimarisiko er knyttet til usikkerhet i denne utviklingen.

    Fysisk risiko gjelder for fabrikken og området rundt den. Fysisk risiko kan være ras, skred, flom og andre naturkatastrofer. Slike hendelser kan føre til at produksjonen må stoppes, og at det må investeres store summer for å reparere skadene. Forekomsten av naturkatastrofer er forventet å øke, og er et element man bør ta med i investeringsbeslutninger. 

    Overgangsrisiko for industribedrifter innebærer at det kan oppstå endringer i politiske reguleringer, teknologiske utviklinger, markedsmessige forhold og omdømmet til bedriften. 

    • Politikk og reguleringer: Beslutninger som tas som påvirker bedriften og/eller dens omgivelser. Dette kan for eksempel omfatte strengere krav til rapportering, endringer i utslippstillatelser eller Co2-avgift.
    • Teknologi: Det er viktig å følge med i den teknologiske utviklingen på hva som blir utviklet de kommende årene innen lav- og nullutslippsteknologi for å holde seg konkurransedyktig og bærekraftig.
    • Marked: Etterspørselen etter grønnere løsninger i industrien er forventet å stige, og kunder vil i større grad etterspørre dokumentasjon på hvor bærekraftige produktene er.
    • Omdømme: Den omdømmemessige risikoen omfatter hvorvidt man oppfattes som grønn eller "brun" av omgivelsene. Negative konsekvenser kan for eksempel være at man er lite attraktiv som arbeidsgiver eller fall i etterspørsel. Et godt omdømme kan ha motsatt effekt, og risikoreduserende tiltak kan for eksempel være åpenhet og god kommunikasjon.

    Kilde: Hvordan møte klimarisiko?


    Sirkulær økonomi

    Målet med sirkulær økonomi er at ressurser blir brukte om igjen på et effektivt vis i giftfrie kretsløp der de erstatter uttak av, og produksjon med, nye ressurser. Industrisektoren i Norge har et stort potensiale for økt sirkularitet. I en rapport fra SINTEF legger de frem noen vesentlige strategier for sirkulær økonomi. Strategiene går ut på:

    • Strengere krav til avfallssortering og økt samarbeid i verdikjeden for å gjøre det enklere å gjenvinne produkter
    • Forbedret produksjonsplanlegging og beslutningsstøtte i forsyningskjeden
    • Langsiktige offentlige og private FoU-investeringer i nye innovasjoner som legger til rette for sirkulærøkonomien
    • Skattereform som forlenger den økonomiske levetiden til kapitalvarer og straffer (skatter/avgifter) bruk av nye materialer og ikke-fornybar energi i stedet for arbeidskraft
    • Vektlegging av forbrukeropplæring og endring av forbrukeres holdninger til avfallsreduksjon
    • Stimulering av markedene for sekundærmaterialer og -produkter
    • Digitalisering for forbedret logistikk, integrert informasjon om materialer og plattformer for deling av data, og bedre utnyttelse av sidestrømmer og biprodukter

    Les mer.


    Relevante bærekraftsmål for Industri

    Her kan du se hvilke av FNs bærekraftsmål som er spesielt relevante for industri.

    9.4: Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet.

    12.2: Innen 2030 oppnå bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser. 

    12.4: Innen 2020 oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele livssyklusen, i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for mest mulig å begrense skadevirkningene for folkehelsen og for miljøet.

    12.5: Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk.

    13.1: Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land.

    Støtteordninger

    NOxfondet bidrar med støtte for ulike tiltak som vil redusere utslippet. Det er bedrifter som er tilsluttet Miljøavtalen som kan søke om støtte. Alle bedrifter som er avgiftspliktig for utslipp av NOx kan slutte seg til Miljøavtalene, og kan søke om støtte til tiltak. Bedrifter med prosessutslipp er ikke avgiftspliktige, men kan allikevel søke om støtte til tiltak. Les mer.

    Enova skal fremme innovasjon innen energi- og klimateknologi tilpasset omstillingen til lavutslippssamfunnet, reduserte klimagassutslipp som bidrar til å oppfylle Norges klimaforpliktelse for 2030 samt styrket forsyningssikkerheten gjennom fleksibel og effektiv effekt- og energibruk. Dette gjøres hovedsakelig gjennom finansiell støtte og rådgivning. Enova samarbeider tett med markedsaktører i privat næringsliv og offentlig virksomhet. Les mer.

    SO2-avtalen ble innført for å redusere SO2-utslippene fra prosessindustrien i Norge. Bedriftene som er omfattet av SO2-avtalen hører til følgende bransjer; raffineri, karbid, mineralsk, aluminium og ferrolegeringer. Les mer.

    Innovasjon Norge tilbyr finansiering til bedrifter som bygger sin vekststrategi på innovasjon. Deres hovedmålgruppe er leverandørbedrifter som selv utvikler og senere skal kommersialisere produktet. Prosjektene som kan få finansiering er innovasjonsprosjekter som har til hensikt å utvikle eller vesentlig forbedre et nytt produkt, ny prosess eller tjeneste. Les mer.

    PILOT-E er et finansieringstilbud til norsk næringsliv som er etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Ordningen skal bidra til at helt nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi skal bli raskere utviklet. Sluttkunden som skal ta i bruk den nye løsningen vil kunne kvalifisere for investeringsstøtte fra Enova. PILOT-E vil følge opp aktørene gjennom hele teknologiutviklingsløpet - fra idé til marked. Les mer.

    Kontroll over verdikjeden

    Alle industribedrifter har leverandører, det er viktig å ha kontroll over leverandørenes utslipp, for å skaffe seg en oversikt over hvor mye den ferdigproduserte varen faktisk slipper ut av klimagasser. For å få bedre oversikt over hele produksjonskjeden, bør man stille krav til leverandørene og transporten og be om dokumentasjon.

    Tiltak rundt transport:

    • Planlegg inn- og utgående varetransport på en miljøvennlig måte.
    • Opprett avtaler med vareleverandører og transportører om miljøvennlige leveranser, som sampakking, faste leveringsdager, faste hentedager og liknende.
    • Samle opp alle varebestillinger fra samme leverandør i én felles leveranse for å spare emballasje og antall kjørte kilometer.

    Les mer.

    Det er også viktig å stille krav til leverandørene, uansett hvilken type industri man er så har man leverandører. For å ha en bedre kontroll over hvor bærekraftig produksjonen faktisk er, så må man skaffe seg kunnskap om hvor bærekraftig leverandøren er. Tips for å få til dette er:

    • stille krav til dokumentasjon
    • vær litt kritiske når man skal velge leverandør, velg noen som har en miljøsertifisering hvis det er mulig
    • ha god kommunikasjon med leverandøren og stille krav til at de følger opp dokumentasjonen


    Prøv vår bærekraftguide

    Denne guiden er laget for å hjelpe bedrifter å komme i gang med bærekraftarbeidet. Den kan for eksempel brukes som grunnlag for diskusjon under styremøtet, på et personalmøte eller man kan fylle den ut på egen hånd. Dere kan bruke hele eller deler av verktøyet.

    Bærekraftig avfallshåndtering

    Økt forbruk fører til økt produksjon av materialer, noe som igjen betyr at vi bruker mer av naturressursene våre. Derfor er god avfallshåndtering viktig slik at avfallet som er gjenvinnbart, kan brukes som råstoff i produksjonen av nye produkter. En vil da kunne spare energiforbruket ved å benytte seg av det gjenvinnbare råstoffet, i stedet for å produsere nytt råstoff. Tips til bærekraftig avfallshåndtering: 

    • Unngå bruk av produkter som inneholder carbon black
    • Bruk mer resirkulert plast i emballasje
    • Ha et godt avfallshåndteringssystem på arbeidsplassen


    Grønt Punkt Norge har lansert noe som heter plastløftet. Dette er et løfte som skal bidra til en mer sirkulær plastøkonomi. Målet er å øke bruken av resirkulert plast, unngå unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning. De har også laget en gjenvinningskalkulator slik at du som bedrift kan beregne gjenvinnbarheten til din emballasje. Les mer.



    Eksempler på bærekraftig industri

    Slettvoll er en stor møbelprodusent her på Sunnmøre, og har de siste årene jobbet gradvis mot bærekraftige tiltak. De har lagt mye arbeid i gode rutiner og systemer for å bli en sertifisert Miljøfyrtårnbedrift. Slettvoll har inngått et samarbeid med det danske selskapet Really, som tar i mot stoffrester og gjør det om til blant annet lydisolerende plater. De har også inngått et samarbeid med gründere,, som benytter stoffrestene til å produsere jakker. På denne måten vil Slettvoll få redusert sitt avfall og bidratt til en mer sirkulær økonomi. 

    Grillstad er et godt eksempel på en bedrift som har lagt inn mye innsats for å bli mer bærekraftige. De har kuttet ut bruken av carbon black plast i lokkene sine, og de er den første spekematleverandøren i Norge som pakker i resirkulert plast. Ved å ta i bruk 2/3 resirkulert plast i pakningene deres på spekepølse, har de erstattet 150 tonn plast årlig. De har også meldt seg inn i Plastløftet, og jobber videre med å redusere plastforbruket sitt.

    Vendanor har lansert en automat for spylervæske som løser plastproblemet knyttet til emballasje. Det blir solgt ca. 50 millioner liter spylervæske årlig i Norge, og den sparte plastemballasjen med en slik automat vil være et stort bidrag til miljøet. Les mer.

    Sunde AS jobber mot å bli klimanøytrale, og på lang sikt bli klimapositive. Noen tiltakene de har utført er å omlegge fra hvit til grå EPS, samt å hente tilbake en stadig større andel av brukt emballasje og isolasjon. Les mer.